Under andre verdenskrig spilte Portugal sine kort på en uvanlig måte som en nøytral nasjon, noe som senere førte til at de ble medlem av NATO. Dette medlemskapet resulterte i modernisering av den portugisiske marinen og en integrering i Atlanterhavalliansen. I 1960, når andre kolonimakter begynte å forlate sine imperier, valgte Portugal å holde fast ved sine besittelser som hadde vært en del av landet i over 400 år. Uten disse så Portugal seg selv som en liten europeisk nasjon, mens med dem ville de være en stor nasjon. Portugal ville til slutt kjempe en 13-årig utmattende krig mot ulike nasjonalistiske bevegelser i Afrika for å beholde sine eiendeler. Allerede på midten av 1950-tallet ble det klart for den portugisiske marinen at de ville måtte kjempe i Afrika, og forberedelser ble iverksatt. Følgelig skjedde det en nesten total omstilling fra en blåvannsmarine, som støttet NATO, til en brunvannsmarine som var spesialisert for innsjøer og elver, tilpasset kampene i Afrika. Dette er historien om denne omstillingen og det store 'slaget om'.
