Historien om Dora (Ida Bauer) regnes som en av de mest ikoniske pasienthistoriene i psykologisk litteratur. I en tid hvor hysteri var den mest utbredte kvinnesykdommen, var Dora en representant for de mange kvinner som ble rammet av denne lidelsen på slutten av 1800-tallet. Sigmund Freud, som utviklet psykoanalysen som et verktøy for å forstå slike psykologiske plager, presenterer i "Bruddstykke av en hysterianalyse" (1905) en dyptgående analyse av Dora, som er hans mest omfattende fremstilling av hysteri fra et psykoanalytisk synspunkt. Selv om begrepet hysteri i dag har mistet sin kliniske relevans, har det blitt delvis erstattet av diagnoser som utbrenthet, anoreksi og borderline-problematikk. Hysteri eksisterer imidlertid fortsatt som et sosialt og kollektivt fenomen, og massehysteri er et aktuelt tema i dagens samfunn. I etterordet bemerker oversetteren og idéhistorikeren Eivind Tjønneland at "offentligheten oppfører seg mer og mer som en hysterisk pasient". Han gir en oversikt over hysteriens utvikling, undersøker bakgrunnen for Freuds analyse av Dora, og belyser hvordan fenomenet i dag engasjerer et bredt spekter av faggrupper, inkludert medievitere, litteraturhistorikere, psykoanalytikere og psykiatere. Hysteri har også vært en betydelig kilde til inspirasjon innen kunsten i det 20. århundre og påvirker fortsatt forfattere og filmskapere. I denne utgaven foreligger Freuds banebrytende pasienthistorie for første gang i norsk oversettelse. Dette verket er en del av Cappelens upopulære skrifter, nummer 55.
