Boken "Literary Knowing in Neoclassical France" utforsker verkene til flere litteraturkritikere i både Frankrike og England på slutten av det 17. århundre og begynnelsen av det 18. århundre. Disse kritikerne, inkludert Dominique Bouhours, Nicolas Boileau, René Rapin, John Dennis og abbé Dubos, var drevet av ideen om at litteratur – spesielt det litterære sublime – kunne gi oss en form for dypere kunnskap. Forfatterne argumenterte for at litteraturen har evnen til å avdekke sannheter som går utover vår verden, og som kan sammenlignes med eller til og med være lik de sannhetene som finnes i guddommelig åpenbaring. I boken argumenterer Ann Delehanty for at denne vendingen mot det transcendensielle førte til en omdefinering av litterært verk, der fokuset skiftet fra å beskrive objektive egenskaper ved litteraturen, til å undersøke dens virkninger på leserens sinn. Etter å ha plassert disse litteraturideene i sammenheng med den religiøse og filosofiske tenkningen til Blaise Pascal, sporer Delehanty utviklingen av debatten om litteratur i skriftene til de aktuelle kritikerne. De omfavnet teorier om hvordan litteraturen kan påvirke og forme vår forståelse.
