I "Building Carbon Europe" utforsker Dennis Pohl hvordan arkitektur har formet energipolitikken i Europa etter krigen, og hvordan dette la grunnlaget for vår nåværende avhengighet av kull, stål og atomkraft. I denne boken, en del av serien Critical Spatial Practice, avdekker Pohl opprinnelsen til Europas avhengighet av karbon og atomenergi, som har røtter i etterkrigstidens arkitektoniske design og energipolitikker utviklet av Den europeiske fellesskap. Siden 1950-tallet har arkitekter foreslått territoriale, regionale og urbane utviklingsplaner som har støttet opp under det europeiske politiske prosjektet. De har samarbeidet med Den europeiske kull- og stålunion for å gjøre stålbyggeindustrien like effektiv som bilindustrien, og inkorporert idéene om uendelig atomenergi, slik de ble fremmet av Det europeiske atomenergibyrået, i sine design. Denne boken illustrerer hvordan arkitektur har fungert som en politisk økonomisk kraft i etterkrigstidens Europa, og hvordan kull, stål og radioaktivitet ble omgjort til verktøy for europisk styring. Arkitektonisk design har dermed muliggjort funksjonen til EU-institusjonene.
