De arabiske revolusjonene i 2011 markerte et skjellsettende øyeblikk i den moderne historien til Midtøsten, der folk reiste seg mot langvarige autokratier i regionen med krav om 'brød, frihet og verdighet'. Over tid har resultatene vist seg å være blandet, der suksesshistorier som Tunisia står i kontrast til fremveksten av enda mer undertrykkende diktaturer, som i Egypt, støttet av flere Gulf-statene. I denne boken får leseren et dypdykk inn i en relativt lite utforsket dimensjon av disse revolusjonene: rollen til fremstående religiøse lærde. Mens pro-revolusjonære ulama har støttet aktivisme mot autoritære regimer, har mot-revolusjonære lærde bidratt med religiøs legitimering av undertrykkelse, og i noen tilfeller til massedrap på ubevæpnede demonstranter. Usaama al-Azami utforsker de offentlige engasjementene og de religiøse uttalelsene fra flere kjente ulama i regionen, inkludert Yusuf al-Qaradawi, Ali Gomaa, og Abdullah bin Bayyah.
