De arabiske revolusjonene i 2011 representerte et vendepunkt i moderne historie i Midtøsten, der folket reiste seg mot mangeårige autokrater og krevde 'brød, frihet og verdighet'. Med tiden har resultatene vist seg å være blandede, med suksesshistorier som Tunisia, men også fremveksten av enda mer undertrykkende diktaturer, som i Egypt, støttet av flere gulfstater. Denne boken, som i stor grad fokuserer på Egypt, tar for seg en relativt lite utforsket dimensjon av disse revolusjonene: rollen til fremstående religiøse lærde. Mens pro-revolusjonære ulama har rettferdiggjort aktivisme mot autoritære regimer, har motrevolusjonære lærde gitt religiøs legitimitet til undertrykkelse og, i noen tilfeller, massemyrderinger av ubevæpnede demonstranter. Usaama al-Azami undersøker de offentlige engasjementene og religiøse uttalelsene fra flere fremstående ulama i regionen, inkludert Yusuf al-Qaradawi, Ali Gomaa og Abdullah bin Bayyah.
