Historien om det latviske folket strekker seg over fire og et halvt tusenår, og begynner med ankomsten av de proto-baltiske indoeuropeerne til Nord-Europa. En av grener av disse migrantene samlet seg til et fellesskap som utviklet en særegen og bemerkelsesverdig sterk kultur og språk. Dette fellesskapet utviklet seg til en løs føderasjon av stamme-kongeriker som strakte seg fra kysten av Østersjøen til den øvre Dnepr-elven. Imidlertid var disse små, uavhengige kongerikene ikke i stand til å motstå den påfølgende invasjonen fra de tyske ridderne i 1201, en invasjon som innledet nesten åtte hundre år med underkastelse for latvierne i sitt eget land. I århundrene med dominans av ulike europeiske makter som fulgte, klarte innbyggerne likevel å bevare en sterk identitet, styrket av sitt gamle språk, muntlige litteratur, sanger og tradisjoner. Disse faktorene bidro til og gav drivkraft til fremveksten av nasjonal bevissthet på 1800-tallet, samt det politiske engasjementet som fulgte.
