Tre tiår etter oppløsningen av Sovjetunionen har Russland utviklet seg fra å være en marginal aktør til å bli en gjenoppstått stormakt i Afrika. Det russisk-afrikanske toppmøtet i Sochi i oktober 2019 fremhevet appellen til Russlands normative agenda, den utbredte bruken av russisk militærteknologi og omfanget av Moskvas tilstedeværelse på kontinentet. Bak den storslåtte overflaten skjuler det seg imidlertid en mørkere side ved Russlands nyvunne innflytelse i Afrika. Fra Libya til Madagaskar har Russland benyttet seg av tvilsomme metoder for å styrke sin innflytelse, inkludert private militære kontraktører, skjulte gruvedrift- og energidealer med autoritære regimer, samt interferering i valgprosesser. Denne boken gir en kronologisk gjennomgang av Russlands utenrikspolitikk mot Afrika etter den kalde krigen, og belyser faktorene som har muliggjort og hemmet veksten av landets innflytelse. Spesiell oppmerksomhet rettes mot de ikke-materielle faktorene bak denne stigende makten; de innenlandske faktorene som påvirker russisk beslutningstaking; samt Moskvas forhold til andre ytre makter.
