Eritrea, kjent som den mest hemmelighetsfulle og undertrykkende staten i Afrika, opplever en dramatisk utgang av sine borgere. Hver måned ankommer så mange eritreere til Europas strender som det er syrere, selv om landet ikke er rammet av en borgerkrig. Unge menn og kvinner risikerer alt for å flykte, men mange møter en tragisk skjebne; deres skjeletter ligger spredt i Sahara, og kroppene deres driver i Middelhavet. Motivasjonen for flukten er frykten for permanent militærtjeneste og en framtid uten håp. FN rapporterer at 'tusenvis av vernepliktige utsettes for tvangsarbeid som i realiteten misbruker, utnytter og gjør dem til slaver i årevis.' Eritreerne kjempet i tretti år for sin frihet fra Etiopia, bare for å oppleve at den beundrede lederen snur seg mot sitt eget folk. Siden selvstendigheten i 1993 har landet vært uten konstitusjon og parlament, og ingen budsjett har noen gang blitt publisert. Valg er aldri blitt holdt, og oppositionsmedlemmer lider i fengsel. Internasjonale organisasjoner står overfor store utfordringer i sitt arbeid i landet, og problemene strekker seg langt utover nasjonale grenser.
