I romanen "Elvesang" blir vi dratt inn i den tøffe virkeligheten i Tornedalen i Sverige i 1868, en tid preget av hungersnød og håp. Når isjøkelen under fjellet Stuorracohkka løsner med et drønn og vannet spruter ned fra skrentene, er det et tegn på sommerens ankomst i Runguvuopmi. Her møter vi den unge kvenjenta Kaarina, bare femten år gammel, som bærer ansvaret for sin lillebror Daniel. I en tid der desperate foreldre må sende sine barn med samene til Ruija, kysten av Nord-Norge, for å sikre deres overlevelse, har Kaarina lovet moren sin å ta vare på Daniel. Men skjebnen tar en uventet vending når de to syskene skilles, og Kaarina ender opp hos Kirsten og Anders i Lavangen. Når hun kjemper for å bli akseptert i et nytt miljø, opplever hun en reise gjennom sorg, motgang og søken etter tilhørighet. "Elvesang" mumler fortellinger om minner, lengsel og livets fragilitet, innpakket i poetisk språk og gripende skildringer av den menneskelige tilstand.