Konseptet om suverenitet er avgjørende i teorier om internasjonale relasjoner og statsdannelse, og danner grunnlaget for den konvensjonelle oppdelingen av moderne politikk i nasjonale og internasjonale sfærer. I denne boken gir Jens Bartelson en kritisk analyse og konseptuell historie om suverenitet, der han utforsker denne oppdelingen som reflektert i filosofiske og politiske tekster fra tre perioder: renessansen, den klassiske perioden og moderniteten. Bartelson argumenterer for at konseptet om suverenitet samt dets plass innen politisk diskurs er betinget av filosofiske og historiografiske brudd mellom de ulike periodene. Videre fremhever han at suverenitet bør betraktes som et begrep som er avhengig av konteksten, snarere enn som en fundamentalt nødvendig del av politisk vitenskap og dens utvikling.
