Boken 'A History of Japan, 1582–1941' gir en unik innsikt i de interne og eksterne kreftene som har formet det moderne Japan. L. M. Cullen fremhever hvordan japanske politikker og frykt ofte har blitt karikert i vestlige fremstillinger, hvor utvidelsen av vestlige makter har blitt sett på med en overdreven positivisme. Cullen argumenterer for at Japan før 1854, i motsetning til antagelsene om økonomisk og sosial nedgang eller politisk krise, faktisk var et vellykket samfunn ledet av rasjonelle beslutningstakere. Han påpeker at når en ekstern trussel oppsto etter 1793, ble landet i stedet mer åpent, snarere enn mer undertrykkende, og at Japan utviste en bemerkelsesverdig evne til å forhandle med de vestlige maktene i perioden 1853–68. I det tjuende århundre viste imidlertid 1889-konstitusjonen seg å være utilstrekkelig til å kontrollere de væpnede styrkene, og med økende amerikanske og vestlige interesser i Asia og Stillehavet, forlot Japan realismen, noe som førte til dens uunngåelige nederlag i Kina og Stillehavet.
