Protest er vanligvis en sjelden atferd, men de første tiårene av det 21. århundre har blitt omtalt som protestens æra. Effektive protester kan samle store mengder mennesker i gatene, og fremveksten av sosiale medier har fundamentalt endret mobiliseringsprosessen. For at en protest skal bli vellykket, kreves det etterspørsel (klager, sinne og indignasjon), tilbud (protestorganisasjoner) og mobilisering (effektive kommunikasjonsnettverk). Deltakermotivasjonen kan være instrumentell, uttrykksfull eller drevet av identitet, og en politisert kollektiv identitet spiller en avgjørende rolle i dynamikken av kollektiv handling. Denne boken samler innsikter fra sosialpsykologi, politisk psykologi, sosiologi og statsvitenskap for å gi en omfattende og oppdatert analyse av protestdeltagelse, særlig spørsmålene om hvorfor noen mennesker protesterer mens andre ikke gjør det. Dette er en uunngåelig lesning for forskere som er interessert i den sosiale og politiske psykologien til individer i aksjon.
