Mange miljøforskere, akademikere og aktivister beskriver vår situasjon som en av fremmedgjøring fra naturen, men dette begrepet kan lett virke meningsløst eller irrasjonelt. I sin bok analyserer Simon Hailwood kritisk ideen om fremmedgjøring fra naturen og argumenterer for at det kan være et nyttig begrep når det forstås på en pluralistisk måte. Hailwood skiller mellom ulike former for fremmedgjøring i forhold til forskjellige miljømessige kontekster og bekymringer, og han trekker på et bredt spekter av filosofiske og miljømessige ideer og temaer, inkludert pragmatisme, øko-fenomenologi, klimaendringer, økologisk rettferdighet, marxisme og kritisk teori. Hailwoods nyskapende perspektiv viser hvordan ulike miljømessige bekymringer - både antropocentriske og ikke-antropocentriske - kan komplementere hverandre i stedet for å konkurrere. Videre argumenterer han for at vår fremmedgjøring fra naturen ikke nødvendigvis er noe vi må angre på eller overvinne. Boken vil appellere til et bredt publikum innen miljøfilosofi og etikk, politisk filosofi.
