Boken 'Ancient Self-Refutation' tar for seg fenomenet selvmotbevisning i antikkens filosofi. En selvmotbevisningsargumentasjon er et argument som har som mål å vise at en bestemt tese motstrider seg selv. Dette verket er den første omfattende studien av antikk selvmotbevisning, og det gir en helhetlig fremstilling av hva som kjennetegner den antikke tilnærmingen til selvmotbevisningsargumentet. Gjennom grundige philologiske, logiske og historiske analyser av en rekke kilder, belyses logikken, styrken og utsiktene for denne unike argumentasjonsstilen, spesielt i konteksten av filosofiske debatter fra antikken. Boken avklarer flere misoppfatninger rundt naturen og hensikten med disse argumentene, og viser viktige forskjeller både innenfor den antikke tilnærmingen til selvmotbevisning og i forhold til moderne motparter. Ved å tilby en omfattende redegjørelse for antikk selvmotbevisning, bidrar boka til en dypere forståelse av innflytelsesrike og omdiskuterte tekster og argumenter fra filosofer som Demokrit, Platon, Aristoteles og Epikur.
