Boken 'Animal Models of Human Disease' tar for seg den sentrale rollen animalmodeller spiller i biomedisinsk forskning og stiller spørsmål ved hvordan og i hvilken grad kunnskap om menneskelige sykdommer kan oppnås gjennom studier av andre arter. Dette elementet utforsker valget og oppbyggingen av dyremodeller som fungerer som prekliniske substitutter for mennesker. Videre undersøker den de mange aspektene ved hvilke roller dyremodeller spiller i translational forskning, samt hvordan grensene mellom mennesker og dyr forhandles i denne prosessen. Boken møter også vedvarende translational utfordringer som har utløst debatter innen vitenskapelige, filosofiske og offentlige arenaer, spesielt om begrensningene og fremtiden til dyremodeller. Den belyser spenningene mellom standardisering og variasjon innen medisin, samt mellom strategier som har som mål å redusere og gjenskape biologisk kompleksitet. Til slutt vurderer boken mulighetene for å erstatte dyremodeller med metoder uten bruk av dyr. Dette elementet viser hvorfor dyremodellering er av stor betydning.
