Hvorfor anser vi det som nødvendig å slakte levende dyr for å nyte deres kjøtt? Hva er det ved denne handlingen som provoserer våre sanser, men ikke nødvendigvis endrer oss til vegetarianere? I dagens samfunn tolererer vi ikke lenger ofringer eller synlige slakteprosesser under festivaler, og vi ønsker ikke slaktere som opererer åpent midt i byene våre. I stedet skjer dyreslakt i usynlige slakterier, plassert et stykke unna våre daglige liv. Denne moderne separasjonen mellom slakteriet og slakterens butikk er en grunnleggende del av dagens kjøttforbruk. I sin studie av slakterier i Sørvest-Frankrike, avdekker Noélie Vialles et komplekst system av unngåelse. Hennes analyse avdekker at bak den spesifikke fornektelsen av arbeidet ved slakteriene, ligger det et helt system av symbolske representasjoner knyttet til blod, mennesker og dyr; et symbolsk kodeverk som bestemmer hvordan vi tilbereder husdyr for måltidet.
