Kants antropologiske verker avdekker en annen dimensjon av hans filosofi, som står i kontrast til den kritiske filosofien som kommer til uttrykk i de tre Kritikkene. Kants antropologi er i stor grad en empirisk, populær og ikke minst pragmatisk tilnærming. Etter å ha kartlagt opprinnelsen til denne grenen av hans tankegang, både i hans egne skrifter og i opplysningstiden, retter boken søkelyset mot analysen av strukturen og flere nøkkeltemaer innen kantsk antropologi. Videre diskuteres to omstridte elementer: moralantropologi og transcendental antropologi. Avhandlingen avsluttes med en forsvarstale for verdien og betydningen av kantsk antropologi, samt svar på en rekke kritikker som har blitt rettet mot den gjennom årene. Forfatteren hevder at kantsk antropologi er 'virkelig filosofi's øye'.
