Sophokles' 'Antigone' fungerer som en viktig referanse innen demokratisk, feministisk og juridisk teori, og er sannsynligvis det mest kommenterte stykket i historien om filosofi og politisk teori. I sin gjenlesning av verket, tar Bonnie Honig for seg en rekke litteraturer og utfordrer mange av de underliggende antakelsene i disse. Hun utforsker Antigones makt i ulike politiske, kulturelle og teoretiske kontekster, og introduserer begrepet 'Antigone-effekten' - fenomenet som får de som bruker Antigone i sine politiske agendaer til å gå fra aktivisme til klage. Honig argumenterer for at Antigones egne sørgemål ikke bare skal betraktes som tegn på motstand, men snarere som indikasjoner på et alternativt verdensbilde preget av sin egen suverenitet og vitalitet. Ifølge henne gir ikke stykket bare et rammeverk for motstandspolitikk eller 'lik verdighet i døden', men fremmer også en mer positiv politikk for mot-suverænitet og solidaritet, som understreker betydningen av likhet i livet.
