Antinatalism, Extinction, and the End of Procreative Self-Corruption

Denne boken utforsker antinatalisme, en filosofi som tillegger reproduksjon en negativ verdi. I første del presenteres en historisk tilbakeblikk på den vestlige filosofien, som i over to tusen år har reagert på antinatalistiske tanker. Den menneskelige tilværelsen fremstår ofte som meningsløs, og filosofer har vært nødt til å utvikle kompliserte teorier for å gi imaginære formål til livet. Videre analyseres antinatalismens konsept i lys av menneskeartens utryddelse. Hvis folk slutter å få barn, vil arten uunngåelig forsvinne, noe som har ført til forsøk på å finne alternativer og unnskyldninger for prokreativ atferd. Til slutt skisseres en normativ tilnærming som forsvarer antinatalismen både teoretisk og praktisk. Dersom det er feil å påføre lidelse uten noen form for forsonende mening, og om mening kun kan skapes ved å pålegge et pronatalistisk syn på barna før de selv får gjøre sine egne valg, tiltar foreldre i moralsk korrupsjon ved å velge å få barn. Boken er også tilgjengelig som Open Access på Cambridge Core.