Hva gjør et språk vakkert? 'Arabic Poetics' gir et svar på hvordan dette spørsmål ble oppfattet på høyden av den islamiske sivilisasjonen. I sin banebrytende argumentasjon utforsker Lara Harb hvordan litterær kvalitet avhang av språklig uttrykksevne til å skape en opplevelse av oppdagelse og undring hos lytteren. Gjennom en grundig analyse av teorier om hvordan retoriske figurer, simile, metaforer og setningskonstruksjoner oppnår denne virkningen av undring, påviser Harb hvordan denne estetiske teorien, først formulert ved begynnelsen av det ellevte århundre e.Kr., representerte et betydelig paradigmeskifte fra tidligere arabisk kritikk som baserte sin vurdering på kriterier som sannhet og naturlighet. Studien utfordrer dermed den utbredte misoppfattelsen i moderne forsking om at arabisk kritikk var 'tradisjonell' eller 'statisk', og avdekker et elegant, omfattende konseptuelt rammeverk for litterær skjønnhet i den post-ellevte århundre islamiske verden, noe som er sentralt for poetisk kritikk.
