Boken "Archaeology and the Senses" presenterer en oppsiktsvekkende ny tilnærming til hvordan arkeologien har håndtert de kroppslige sanser. Forfatteren Yannis Hamilakis fremsetter et argument for at disciplinen kan gi dypere innsikt i den menneskelige sensoriske opplevelsen. Til tross for arkeologiens tette fysiske engasjement med materielle spor fra fortiden, har man i stor grad oversett den flersanselige opplevelsen, og i stedet prioritert en ensidig visuell forståelse basert på den vestlige hierarkiseringen av de fem sansene. Hamilakis foreslår derfor en sensorisk arkeologi som kan avdekke tapte, undertrykte og glemte sensoriske og affektive modaliteter hos mennesker. Med Kreta fra bronsealderen som et case-studie, illustrerer Hamilakis hvordan sensorisk minne kan hjelpe oss å revurdere spørsmål som spenner fra produksjon av forfedrenes arv til store sosiale endringer, samt den kulturelle betydningen av monumenter. Han peker på veien mot å rekonstituere arkeologien som en sensorisk og affektiv flertidspraksis.
