Boken "Architecture in Ancient Central Italy" undersøker infrastrukturelle elementer og steder for å gjenoppbygge et større bilde av arkitekturen i det vestlige sentrale Italia, fra den andre årtusen og frem til senantikken. Den plasserer denne arkitekturen i geografi (i den mediteranske verden og utover) og tid. Denne utgaven viser hvordan bygningene i før-romersk Italia har nære forbindelser med bronsealderens og romersk arkitektur, samt praksiser fra både lokale og fjerne samfunn. Forfatterne argumenterer for at bygningene fungerer som vinduer inn i tankene og livene til de som skapte og brukte dem, noe som avslører bekymringer og karakterer hos samfunnene i tidlig Etruria, Roma og Latium. Dermed fremstår arkitektur ikke bare som en verdifull historisk kilde, men også som en element av livet som formet samfunnet like mye som det reflekterte det.
