Boken 'Aristotle on Time' av Tony Roark tar for seg Aristoteles' definisjon av tid som 'et tall på bevegelse med hensyn til før og etter'. Denne definisjonen har blitt kritisert som sirkulær av mange kommentatorer, fra Simplicius til W. D. Ross. Roark presenterer en ny tolkning av denne definisjonen som gjør den både ikke-sirkulær og verdig dyp filosofisk gransking. Forfatteren utforsker hvordan Aristoteles utviklet en forståelse av tid inspirert av Platon, samtidig som denne er nært knyttet til Aristoteles' avanserte analyser av bevegelse og persepsjon. Når Aristoteles' syn på tid blir forstått i sin helhet, hevder Roark at det er immun mot ødeleggende innvendinger om muligheten for tidsmessig forløp, som er fremsatt av McTaggart og andre filosofer fra 1900-tallet. Roarks nyskapende og fascinerende tolkning av Aristoteles' tidsprinsipp vil appellere til de som er interessert i Aristoteles, gammel filosofi og tidsfilosofi.
