Kan vi virkelig stole på det kroppen vår forteller oss om verden? Denne boken avdekker hvor dypt sammenvevd kulturelle praksiser innen kunst og vitenskap utfordret kroppens autoritet i slutten av det attende og begynnelsen av det nittende århundre. Med hovedvekt på Henry Fuseli, Anne-Louis Girodet og Philippe de Loutherbourg, argumenteres det for at romantiske kunstverk deltok i en omfattende krise knyttet til kroppen som en kilde til pålitelig vitenskapelig kunnskap. Boken henter frem sjeldent diskuterte kilder og nytt arkivmateriale som belyser hvordan kunstnere trakk på samtidens vitenskaper og snudde dem på hodet, noe som undergrave deres grunnleggende empiriske prinsipper. Resultatet er en alternativ historie om romantisk visuell kultur som er dypt involvert i kontroverser rundt elektrisitet, mesmerisme, fysiognomi og andre populære vitenskaper. Dette verket omformer de konvensjonelle fremstillingene av romantikken og dens mest betydningsfulle kunstverk, samtidig som det presenterer en ny modell for hvilke spørsmål vi kan stille om dem.
