Hva er 'sannhet'? Dette spørsmålet, som Pilatus stilte Jesus, bærer med seg en dramatisk ironi. I en tid hvor begrepene sant og usant har fått en ny betydning, er dette spørsmålet av avgjørende betydning. Er sannhet et spørsmål om hvordan ting blir representert, selv om de kanskje ikke har sannhet i seg selv? Eller handler det bare om konsistens? Eller er sannhet en praktisk, om enn unødvendig, måte å indikere hvordan språket vårt refererer til noe utenfor oss selv? I sin ambisiøse nye bok tar Catherine Pickstock opp disse dype spørsmålene, og argumenterer for at epistemologiske tilnærminger til sannhet enten mislykkes i argumentasjonen eller gir tomme resultater. Hun fremfører i stedet en dristig metafysisk og realistisk vurdering som overkommer den kantiske oppfatningen av 'subjektiv kunnskap' og forbudet mot å nå utover det som antas å være de finite grensene. Boken hennes hevder at sannhet til slutt ikke kan skilles fra den transcendente virkeligheten av den tenkende sjelen.
