Mellomkrigsårene representerte et av de største tilbakeslagene for politisk liberalisering og demokratisk utvikling i moderne historie. Men hva var årsakene til at diktaturer blomstret i Europa og Latin-Amerika på 1920- og 1930-tallet? Kurt Weyland kombinerer perspektiver fra historie, komparativ politikk og kognitiv psykologi for å undersøke hvordan den russiske revolusjonen skapte sterke elitegrupper som, drevet av frykt for kommunisme, ønsket å undertrykke etterligningsforsøk inspirert av Lenins suksess. Frykten for kommunisme styrket tvilen på den defensive kapasiteten til liberaldemokratiet, og bidro til styrkingen av den ideologiske høyresiden, noe som la grunnlaget for fremveksten av fascisme i mange nasjoner. Parallelt med at fascistiske bevegelser spredte seg, utløste deres ekstremisme og vold ofte en konservativ motreaksjon som hemmelig hindret deres maktovertakelse. Weyland analyserer forskjellene mellom landene og skisserer hvordan de resulterende konfliktene førte til innføringen av fascistisk totalitarisme i Italia og Tyskland, samt etableringen av konservativ autoritarianisme i andre regioner.
