I "At War's End" undersøkes de tretten hovedfredsbyggingsoppdragene som ble lansert mellom 1989 og 1999, som alle delte en felles strategi for å konsolidere fred etter interne konflikter: umiddelbar demokratisering og markedsøkonomisering. Selv om ideen om å transformere krigsherjede stater til markedsliberalistiske demokratier kan virke fornuftig, viser det seg at en for rask innføring av denne prosessen kan ha skadelige og destabiliserende konsekvenser. Liberaliseringen er en iboende turbulente prosess som kan undergrave sjansene for en stabil fred. Boken argumenterer for en mer nyansert tilnærming til fredsbygging etter konflikter, hvor man først bør etablere et system av nasjonale institusjoner som er i stand til å håndtere de destabilisere effektene av demokratisering og markedsøkonomisering innenfor trygge rammer. Først når dette er gjennomført, kan man gradvis innføre politiske og økonomiske reformer, tilpasset de faktiske forholdene. Forfatteren peker på viktigheten av å bygge fundamentene for effektive regjeringinstitusjoner før man setter i gang med omfattende liberaliseringsprogrammer, slik man ofte unngikk de problemene som preget mange fredsbyggingsoperasjoner på 1990-tallet.
