Eroica-symfonien er kanskje Beethovens mest provokative verk. Den banebrytende strukturen og den kraftfulle følelsesmessige innvirkningen har for alltid redefinert mulighetene for musikalsk uttrykk. Verket ble opprinnelig tenkt som en hyllest til Napoleon Bonaparte, men ble i over et århundre oppfattet som en lidenskapelig avvisning av tyranniet han kom til å representere. Denne boken følger den kompositoriske prosessen og plasserer Eroica i en presis historisk og estetisk kontekst: De politiske situasjonene som førte til både dedikasjonen til Napoleon og dens tilbakekalling viser at Beethoven fulgte diplomatiske utviklinger med stor årvåkenhet. Tidlige tolkninger fra Beethovens samtidige viser at de forsto verkets betydning klart. Denne studien fokuserer på Beethovens unike evne til å tilføre tradisjonelle symfoniske former idealismen til sin filosofiske mentor, Friedrich Schiller.
