Bernard Riemann's gesammelte mathematische Werke und wissenschaftlicher Nachlass

Georg Friedrich Bernhard Riemann (1826–66) regnes som en av de mest betydningsfulle matematikere gjennom tidene, og hans arbeider er en uvurderlig arv for både nåværende og fremtidige generasjoner. Denne utgaven av hans samlede verker ble redigert av Heinrich Martin Weber med bistand fra Richard Dedekind, og den første tyske utgaven ble publisert i 1876. Riemanns fagområder strakte seg fra ren matematikk til matematisk fysikk, og hans bidrag innen tallteori, spesielt en kort artikkel som banet vei for den kjente primtallteoremet, har hatt varig betydning. Riemanns hypoteser, særlig zeta-hypotesen, har gitt anledning til noen av de mest berømte uløste problemene innen matematikken i dag. Et av hans mest bemerkelsesverdige verk, en forelesning fra 1854 med tittelen 'Om hypotesene som ligger til grunn for geometri', satte i gang studier som senere ledet til Einsteins generelle relativitetsteori. Riemanns optimistiske anvendelse av Dirichlet-prinsippet for å bevise den konforme avbildningsteoremet har også vist seg å være uventet fruktbar. Den oppmerksomme leser vil oppdage frøene til moderne distribusjonsteori, algebraisk topologi og målteori i hans arbeider, noe som understreker relevansen av Riemanns matematikk i dagens forskning og anvendelser.