I boka 'Bibliography and the Sociology of Texts' utforsker D. F. McKenzie hvordan den materielle formen av tekster avgjør deres betydning. McKenzie forener de sentrale interessene innen kritisk teori og tekstvitenskap for å vise at når verk av varig verdi blir reprodusert, nyredigert og gjenlest, får de nye former og betydninger. Gjennom å belyse behovene til nye lesere, blir disse formene viktige bevis i enhver lesehistorie. McKenzie demonstrerer at dette gjelder alle former for registrert informasjon, inkludert lyd, grafikk, film, representasjoner av landskap og ny elektronisk media. De bibliografiske ferdighetene som først ble utviklet for manuskripter og bøker, kan ifølge McKenzie også anvendes på et bredt spekter av kulturelle dokumenter. Denne boka, som inkluderer McKenzies klassiske arbeid om muntlighet og skriftkultur i tidlig New Zealand, presenterer et samlende konsept av tekster som tar hensyn til deres mangfold og kompleksiteten i deres relasjoner.
