I denne humoristiske romanen fra 1809 beskriver Thomas Frognall Dibdin fenomenet 'bibliomania' som en lidenskap for å eie bøker, ikke så mye for å hente innsikt fra dem, men for å glede øyet ved å se på dem. Begrepet 'bibliomania', eller 'bokgalskap', ble introdusert på engelsk på slutten av 1700-tallet og ble populært med utgivelsen av Dibdins verk. Denne nyutgivelsen baserer seg på den helt reviderte utgaven fra 1811 og gjenoppliver Dibdins bibliomaniatiske karakterer og deres lekne dialoger om bokkolleksjonens natur og historie. Den belyser ikke minst farene ved denne 'fatale sykdommen', inkludert dens merkelige manifestasjoner som symptomer knyttet til 'kalvskinn', 'førsteutgaver' og 'unikate eksemplarer', samt mulige kurer. I tillegg til karakterenes samtaler gir Dibdin dyptgående kommentarer og oppklaringer gjennom en parallell fortelling i fotnotene.
