Dette er en grundig studie av hvordan og hvorfor Det bysantinske riket mistet mange av sine mest verdifulle provinser til de islamske (arabiske) erobrerne i det syvende århundret. Blant disse provinsene finner vi Syria, Palestina, Mesopotamia og Armenia. Boken undersøker situasjonen like før disse erobringene, feilgrep i bysantinsk politikk overfor araberne, forløpet av militære kampanjer, samt problemene knyttet til samarbeid mellom lokale embedsmenn og sivile med muslimene. Videre søker den å forklare hvordan den bysantinske regjeringen, etter å ha opplevd store tap, fant en intellektuell forståelse av sine katastrofer og begynte den komplekse prosessen med å transformere og tilpasse sine finansielle og militære institusjoner samt politiske kontroller for å forhindre ytterligere nedbrytning.
