Denne metodologisk og teoretisk banebrytende monografien trekker på marxistisk teori og dekonstruksjon for å forene det tekstuelle og det materielle i vår forståelse av internasjonal rett. Ved å nærme seg 'sivilisasjon' som et argumentativt mønster, relatert til fordeling av rettigheter og plikter mellom ulike samfunn, viser Tzouvala både den motstridende naturen og den pro-kapitalistiske skjevheten i dette konseptet. 'Sivilisasjon' fremstår som en pendel mellom to ytterpunkter. For det første er en gjennomgripende 'logikk for forbedring' forankret i juridisk likhet, som krever at ikke-vestlige samfunn innfører omfattende innenlandske reformer og omfavner kapitalistisk modernitet. På den annen side fører en vedvarende 'biologisk logikk' til en konstant utsettelse av slike utsikter, basert på ideene om uforanderlige forskjeller. Ved å belyse spenningen og synergiene mellom disse to logikkene argumenterer Tzouvala for at internasjonal rett inkorporerer og forsøker å mekle mellom motsetningene i kapitalismen som et globalt produksjons- og utvekslingssystem.
