Hvem er det egentlig som skal ha det siste ordet i hvordan et selskap skal drives? I løpet av de siste tre tiårene har 'interessentteori' hevdet at selskaper bør styres med hensyn til alle sine primære interessenter, inkludert ansatte, kunder, leverandører og finansieringskilder, samtidig som de ivaretar de etiske prinsippene som kapitalismen bygger på. Boken 'Capitalism, Corporations and the Social Contract' setter spørsmålstegn ved denne sentrale påstanden. Forfatteren argumenterer for at ved å anvende det politiske konseptet om en 'samfunnskontrakt' på selskapet, svekker interessentteorien faktisk de grunnleggende prinsippene som et markedssystem bygger på. Argumentasjonen hviler på en grundig gjennomgang av litteraturen om interessenter og en analyse av dens filosofiske fundament, særlig med tanke på samfunnskontrakt-tradisjonen fra John Rawls og hans forgjengere. Til slutt presenteres en kvalifisert versjon av Milton Friedmans aksjonærteori som en mer berettiget fremstilling av selskapets formål.
