Boken "Capitalism with Chinese Characteristics" utforsker det komplekse forholdet mellom to distinkte deler av Kina: et entreprenørielt, landsbybasert Kina og et statskontrollert, urbant Kina. På 1980-tallet oppnådde den rurale delen av Kina en betydelig fordel, mens urbaniseringen og statlig innflytelse dominerte på 1990-tallet. Denne perioden så en reversering av mange av de landlige eksperimentene, noe som har medført langvarige negative konsekvenser for både økonomien og samfunnet som helhet. Ubalanser i den finansielle sektoren, økende inntektsforskjeller, stigende analfabetisme, redusert produktivitet og lav vekst i personlig inntekt kan alle tilskrives de samfunnsøkonomiske strukturene som ble implementert fra 1990-tallet og fremover. Til tross for rask økonomisk vekst i begge tiår, var velferdseffektene av veksten radikalt forskjellige. Gjennom å sammenligne med Indias fremvoksende mirakel, stiller boken spørsmål ved den utbredte oppfatningen om at demokrati automatisk er en hindring for økonomisk vekst. Da Kinas reformer nådde sitt 30-årsjubileum i 2008, stod landet ved en korsvei med betydelige økonomiske utfordringer og sårbarheter, som krever dyptgripende institusjonelle reformer for å sikre videre utvikling.
