I antikken eksisterte det en vedvarende tradisjon som knyttet Caria til øya Kreta. Dette sentrale temaet i regionalhistorien reflekteres i de borgerlige mytologiene, kultene og stedsnavnene i det sørvestlige Anatolia. Boken gir en grundig analyse av denne forbindelsen ved å benytte en bred kronologisk tilnærming, og tar for seg både opprinnelsen til denne regionale fortellingen og dens varighet over tid. Den belyser mytologiene i lys av arkeologisk bekreftede kontakter fra bronsealderen, og undersøker i hvilken grad slike interaksjoner kan ha etterlatt seg spor i senere tradisjoner. Videre vurderes den fortsatte relevansen av disse aspektene av karisk historie med tanke på kontakter i klassisk og hellenistisk tid, hvor det analyseres hvordan og i hvilke sammenhenger tradisjonene overlevde. Carianerne var et anatolsk folk, men deres integrering i den mytologiske rammen av den greske verden viser at samhandlingen med Egeerhavet var en fundamental del av deres historie.
