I 1957 ble Kerala den første regionen i Asia som valgte en kommunistisk regjering gjennom parlamentarisk prosedyre. Dilip Menons bok gir en grundig analyse av den sosiale historien til kommunismen i Malabar, kjernen av bevegelsen. Boken undersøker hvordan kommunismen ble transformert til et doktrine for kaste-likestilling, der nasjonale strategier ble formet av lokale omstendigheter og preget av pragmatisme. Mens eksisterende litteratur fokuserer på detaljene i partipolitikk, tar Menon for seg mangfoldet av politisk praksis innen regionen. Han analyserer spesielt forholdet mellom grunneiere og bønder, og viser hvordan deres økonomiske og kulturelle avhengighet spiller en avgjørende rolle. Ulikhet og forskjeller ble moderert av en felles oppfatning av symbolske og verdimessige fellesskap. Menon påpeker at suksessen til kommunismen i Kerala ligger nettopp i denne erkjennelsen.
