Siden Aristoteles initierte diskusjonen om koret i gresk tragedie, har teorier om korets rolle fortsatt å blomstre og skape debatt. Det tragiske koret hadde sin egen historie å fortelle; det representerte en kollektiv identitet som talte til og fra en samlet borgerkropp, og fungerte som et redskap for å dramatisk återfortelle historier fra fortidige tider og steder, og gjøre dem til gjenklangfulle heroiske fortellinger for det moderne Athen. Claude Calames banebrytende studie, som inkluderer detaljerte case-studier av tre ulike tragedier (en hver av Aiskylos, Euripides og Sofokles), reviderer ikke bare korets rolle i gresk tragedie, men argumenterer også for 'polyfonien' i koreografisk ytelse. Her utforsker han den fundamentale, kollektive naturen av sjangeren samt dens dype tilknytning til de kultiske og rituelle kontekstene der tragedien ble fremført.
