Boken "Christianity, Philosophy, and Roman Power" tar for seg kristningen av det sene romerske imperiet som en kunnskapskrise. Den fremhever den konkurrerende kulturelle omvurderingen som en sentral drivkraft i utviklingen av den konstantinske og post-konstantinske staten. Forfatteren R. A. Markus undersøker keiser Julians skrifter på nytt, og argumenterer for at de er nøkkelen til å forstå fremveksten og konsolideringen av en kristen politikk for tolkning. Denne politikken baserte seg på eksegese som et selvlegitimerende virkemiddel for å sikre kontroll over romersk historie, gjennom krav om kristendommens dominans over paideia. Denne gjenoppbyggingen gir Julians reaksjoner kontekstuell betydning, der hans litterære og politiske prosjekt fremstår som et svar på samtidens omformuleringer av kristen hermeneutikk. Denne hermeneutikken kontrollerte betydningen av romersk kultur og historie, noe som gir et nytt perspektiv på Julians rolle i den større debatten som preget fjerde århundre. Ved å se Julian som en deltaker i et bredere diskurs, gir dette også en ny vurdering av hele det politiske og episkopale samtalet i denne perioden som et langvarig etterspill som reagerte på den keiserlige mobiliseringen av kristne debatter.
