Collective Action and the Reframing of Early Mesoamerica

I studiet av menneskelige samfunns lange utvikling har forskere ofte omtalt modeller som fokuserer på diktatorisk kontroll fra de få, eller strukturelle modeller som ikke gir de mindre mektige muligheten til å påvirke historien. Nyere forskning viser at slike modeller ikke bare er begrensende, men også empirisk unøyaktige. Dette elementet tar for seg arkeologiske tilnærminger til kollektiv handling, og benytter teoretiske perspektiver fra hele verden, samt eksempler fra prehispanske Mesoamerika. Det fremhever hvordan institusjoner og styringssystemer er relevante, hvordan de varierer over tid og sted, og hvordan de kan svinge mellom mer pluralistiske og mer autokratiske former innenfor samme samfunn, kultur eller polity. Den historiske gjennomgangen undersøker ressursdilemmaer og måter å håndtere dem på, hvordan ritualer og religion kan fremme både sosial solidaritet og hierarki, samt politisk finansiering av institusjoner og variasjon i styringsformer. Videre trekker den lærdommer som kan bidra til å bygge mer motstandsdyktige samfunn.