Colonial Internationalism and the Governmentality of Empire, 1893–1982

I 1893 forlot en gruppe koloniale embetsmenn fra trettene land sin imperialistiske rivalisering og etablerte International Colonial Institute (ICI), som skulle bli verdens mest betydningsfulle koloniale tenketank i løpet av det tyvende århundret. Gjennom perspektivet til ICI argumenterer Florian Wagner for at dette internasjonale samarbeidet omformet kolonialismen til en transimperial og styringsmessig politikk. Boken viser hvordan ICI, ved å benytte seg av innfødte institusjoner og sedvanerett for å fremme kolonial utvikling, bidro til å opprettholde kolonistyre selv etter at imperiene offisielt var oppløst. Ved å selektere lojale medlemmer blant de koloniserte til å delta i ICI, økte instituttet deres autonomi, samtidig som det delegitimerte mer radikale krav om uavhengighet. Verket presenterer en grundig studie av opprettelsen av ICI, de transkoloniale aktivitetene til dets fremtredende medlemmer, instituttets interaksjoner med Folkeforbundet og fascistiske regjeringer, samt den rollen det spilte i å legge grunnlaget for fremtidens koloniale politikk.