I slutten av 1960-årene fremmet Berlin og Kay argumenter om at det finnes fellestrekk ved bruken av grunnleggende fargetermer som strekker seg på tvers av språk og kulturer, og som trolig uttrykker universelle trekk ved persepsjon og kognisjon. I 1992, under Asilomar-konferansen, samlet visuelle forskere og psykologer seg med lingvister og antropologer for første gang for å vurdere hvordan disse påstandene har utviklet seg i lys av dagens kunnskap. I hvilken grad kan tverrkulturelle regulariteter forklares av menneskets visuelle system? Hva kan studiet av fargekategorisering lære oss om begrepsdanning? Er resultater fra Berlin og Kay et resultat av deres metode? Hvilke verktøy har blitt brukt, og bør benyttes, for å utforske strukturen av menneskelige fargekategorier? Denne boken, som stammer fra konferansen, men også inkluderer nye arbeider, samler bidrag fra et fremstående team av eksperter som undersøker sentrale ideer, resultater og metoder fra studiet av menneskelig fargeoppfattelse, samt feltmetoder og teoretiske tilnærminger.
