Boken 'Communities of Practice' av Etienne Wenger presenterer en teori om læring som tar utgangspunkt i at engasjement i sosiale praksiser er den grunnleggende prosessen som gjør at vi lærer hva vi vet og blir den vi er. Hovedenheten for analyse i denne prosessen er verken individet eller sosiale institusjoner, men de uformelle 'fellesskapene av praksis' som mennesker danner når de forfølger felles mål over tid. For å gi en sosial forståelse av læring, utforsker teorien systematisk skjæringspunktene mellom fellesskap, sosial praksis, mening og identitet. Resultatet er et omfattende rammeverk for å tenke på læring som en prosess av sosial deltakelse. Dette ambisiøse, men lett tilgjengelige rammeverket har relevans både for praktisk bruk og teoretisk diskusjon, og det presenteres med all den bredde, dybde og grundighet som er nødvendig for å ta for seg et så komplekst og menneskelig emne.
