Basert på en omfattende undersøkelse av medieinstitusjoner i atten vest-europeiske og nordamerikanske demokratier, identifiserer Hallin og Mancini de viktigste dimensjonene for variasjon i mediesystemer, samt de politiske variablene som har formet deres utvikling. De fremhever tre hovedmodeller for utvikling av mediesystemer: den polariserte pluralistmodellen, den demokratisk korporatistiske modellen og den liberale modellen. Disse modellene bidrar til å forklare hvorfor mediene har spilt en ulik rolle i politikken i hvert av disse systemene, og de undersøker de transformasjonskreftene som for tiden påvirker dem. Boken gir en viktig teoretisk fremstilling av forholdet mellom medier og politiske systemer, samt en betydningsfull uttalelse om metodologien for komparativ analyse innen politisk kommunikasjon. Videre gir den en klar oversikt over mangfoldet av medieinstitusjoner som har utviklet seg i Vesten, sett i lys av deres politiske og historiske kontekst.
