I sin gjennomgripende panoramiske oversikt, som strekker seg fra antikken til dagens samfunn, skriver John og Anna Rist med både autoritet og en underliggende melankoli om tapet av den grunnleggende kulturen i Vesten. Forfatterne beskriver denne kulturen som 'den opprinnelige tradisjonen', og de fremhever hvordan nedbrytningen av denne tradisjonen har ført til en generell angst omkring verdien av vestlig tanke. Boken drøfter årsakene til denne desintegrasjonen med en sjelden intensitet som ikke ofte sees i akademiske kretser. Kritikerne av moderniteten fokuserer vanligvis på opplysningstiden, og boken tilbyr en dyp analyse av opplysningstidens tankegods. Men den går lenger. Den viser hvordan den moderne totalitarismens grusomhet kan forstås i lys av den franske revolusjonens ånd, og dens ubarmhjertige fiendskap til et forsvunnet urmodig arv. Samtidig framstår scientisme, byråkrati og konsumkultur som de eneste rivalene til en truende nihilisme. Boken argumenterer for at vestlig tenkning har skapt et sett av motstridende moralske og åndelige skikker, til skade for velferd og forståelse.
