Hvordan ble de nye grunnlovene utarbeidet etter det arabiske våren? Hvilke er de mest betydningsfulle elementene av kontinuitet og endring i de nye konstitusjonstekstene? Hvilke formål er disse tekstene ment å tjene? I hvilken grad har de grunnlovsmessige bestemmelsene blitt håndhevet? Har prinsippene for konstitusjonalismen blitt styrket sammenlignet med tidligere? Disse sentrale spørsmålene adresseres av Francesco Biagi i boken "Constitution Building After the Arab Spring. A Comparative Perspective". Boken undersøker syv nasjonale erfaringer med konstitusjonsbygging i den arabiske verden etter opprørene i 2011, inkludert Marokko, Algerie, Tunisia, Libya, Egypt, Syria og Jordan. Gjennom en tverrfaglig tilnærming, som i stor grad baserer seg på forfatterens egen forskning i regionen, sammenligner Biagi disse erfaringene ved hjelp av fire analytiske rammer: prosessene for utarbeidelse og reform av grunnlover; maktfordeling og styreformer; konstitusjonell rettssikkerhet; samt forholdet mellom religion, kvinner og ikke-muslimer.
