Døden er en grunnleggende motivasjon for social og kulturelt liv. I boken "Constructing Death" undersøker Clive Seale opplevelsene til personer som er døende, samt de som har mistet en kjære, og analyserer de institusjonelle responsene på døden. Gjennom denne analysen belyser han viktigheten av å forstå kroppens plass i det sosiale liv. Seale bygger på en omfattende gjennomgang av sosiologiske, antropologiske og historiske studier, inkludert sin egen forskning, for å demonstrere den store variasjonen som finnes i menneskelige sosiale konstruksjoner for å håndtere dødelighet. I motsetning til oppfatningen av at vi lever i et samfunn som nekter døden, viser Seale at døende og de som har opplevd sorg i dagens kultur ofte kan hevde medlemskap i et tenkt fellesskap. Dette skjer gjennom narrativ rekonstruksjon av personlig biografi, hvor de trekker på ulike kulturelle skript fra medisin, psykologi, media og andre kilder. Bokens innsikter brukes til å argumentere for at opprettholdelsen av menneskelige sosiale bånd i møte med døden er en kontinuerlig, ressurserende praksis som gjennomsyre hverdagen.
