I løpet av det tjuende århundre engasjerte stater seg i samarbeid gjennom internasjonale organisasjoner på et uvanlig høyt nivå. I det tjueførste århundre har vi imidlertid vært vitne til framveksten av mer avanserte former for samarbeid: internasjonale organisasjoner som samarbeider med hverandre. Dette mønsteret er spesielt tydelig blant økonomiske internasjonale organisasjoner, som ofte deler ressurser og kompetanse for å implementere programmer i medlemsland. "Cooperative Complexity" argumenterer for at slik samarbeid er politisk effektivt, men ikke nødvendigvis økonomisk effektivt; det hjelper geopolitisk tilknyttede organisasjoner med å håndheve sine foretrukne politikker, men kan føre til ineffektive økonomiske resultater. Dette verket kombinerer en generell teoretisk modell med kvantitative, kvalitative og eksperimentelle forskningsmetoder, og avdekker de komplekse båndene som knytter internasjonale organisasjoner sammen. Gjennom dette arbeidet viser boken hvordan en dypere forståelse av tilbudssiden i internasjonal finans er avgjørende for å kunne analysere disse dynamikkene.
