I boken "Corruption, Contention, and Reform" presenterer Michael Johnston et sterkt argument: Korruptjon vil forbli en del av samfunnet, og kan til og med bli normen snarere enn unntaket, inntil de som har en interesse i å få bukt med den, handler på måter som ikke kan ignoreres. Dette prinsippet danner grunnlaget for det han kaller 'dyp demokratisering', som gir innbyggerne mulighet til å forsvare sine interesser gjennom politiske midler. Johnston analyserer fire forskjellige former for korruptjon, og vurderer dem ut fra dette prinsippet: offisielle moguler i Egypt og Tunisia, oligarker og klaner på Filippinene, elitekarteller i Argentina, samt markedene for påvirkning i Frankrike, Australia og USA. Han argumenterer for at ulike typer korruptjon krever forskjellige svar, der hver tilnærming medfører spesifikke risikomomenter. Gjennom fokus på nyere hendelser som den globale økonomiske krisen og den arabiske våren, viser han hvordan man kan vurdere sårbarheten for korruptjon og effektene av ulike reformer, og hvordan man kan bruke denne informasjonen til å identifisere nye praksiser. Johstons bok gir en grunnleggende ny vurdering av måtene vi kan motvirke misbruk av rikdom og makt.